Vi snakker hverken om AfterSki eller annen form for utagering. Derimot en blanding av mentalt påfyll og musikalsk ettertanke når alle i familien har gått hjem til sitt eget juletre en sen julaften kveld og oldissene sitter tilbake med opprevet julepapir til langt over knes.
Som allerede prygelknabe for svensk musikk, legger jeg hodet nok en gang lagelig på plass for hugg. Allikevel sjanser jeg på en påstand at de som ikke har hørt "Ulf Wakenius - Enchantet Moments" når julefreden har lagt seg, vet knapt noe som helst om hva de har gått glipp av (punktum finale!).
Ulf født etter krigen. Ja, sågar så sent som på 50-tallet og er kun ett helt år eldre enn meg selv. Jeg har igrunn mange plateutgivutgivelser hvor Ulf Wakenius deltar med sitt glitrende og tidvise sarte strengespill. UW hadde bl.a. fast plass på laget til Oscar Peterson fra 97 og ut. Jeg kunne nevne i fleng artister som Bill Evans, John Scofiled, Duke Ellington, Ray Brown bla-bla-blaa... og ikke minst én av verdens beste på stå-bass; Niels-Henning Ørstedt Pedersen, selvom sistnevnte er av dansk opprinnelse.
"Enchanted Moments" er i tillegg lydmessig audiofil. Den gir definitivt en indre sinnsro og sjelefred. IMO er på tide å blande inn mer kvalitetsjazz i en ellers så eksellent samling av intellektuelle singer/songwriters og andre proprietære monoinnspillinger.
- Med dette lover jeg å avslutte mitt svenske kapittel i bloggen din :-)
...i beste mening som førjulshilsen til det Bedforske hjem (og dere andre) med påminnelse om julefred til toner av Hymn av Ulf Wakenius.
Wakenius er jo ikke ukjent for Bedford, så dette var en artig påminnelse. Jeg tror likevel ikke det blir Uffe som gir Bedford julefred denne gangen heller.Grumpy må gjerne fortsette å skrive om svensk musikk. Jeg er en slags blodfan av The Boppers, The Refreshments og Jerry Williams. Skriv gjerne om Ulf Lundell også.
SvarSlettHei Grumpy, Wakenius spiller på Herr Nilsen den 7. mai.
SvarSlett